Seedingen baserer seg blant annet på at hvert seedingsritt har såpass mange deltakere som også sykler Birkebeinerrittet, at disse kan regnes som et representativt utvalg. Resultatene fra disse vil vise en trend, som normaliseres mot trenden fra siste års Birkebeinerritt. Det benyttes regler for å luke ut tilfeldig avvik. Ved å normalisere slik vil vi kunne se om deltakerne kjører relativt sett bedre eller dårligere enn forrige seedingsgrunnlag.
Man kan se at noen ritt ser ut til å være tøffere for de svakeste pga. teknisk vanskelige forhold mens andre er "snillere" mot de svakere på grunn av enklere forhold og mulighet til å kjøre i felt. Men dette skal ikke ha noen betydning for seedingen da det normaliseres for alle nivåer i resultatlista. Alle ritt blir normalisert slik at de er like representative for alle nivåer og ingen ritt er enklere å seede seg opp i enn andre, og seedingsrittene teller like mye som Birkebeinerrittet i så måte.
Det utarbeides mao en progressiv eller degressiv omregningsfaktor avhengig av rittets profil. På denne måten vil man kunne beregne om hver rytter syklet relativt sett bedre eller dårligere enn sin tid på Birkebeinerrittet eller tidligere seedingsritt.
Ved å omregne til en normalisert, "teoretisk tid", vil vi kunne rangere alle påmeldte uavhengig av hvilket ritt de har sin beste "teoretiske tid" fra. - Det er kun den beste "teoretiske tiden" som teller.
Rangeringslisten vil til sist benyttes ved puljeinndeling.
Vi får mange spørsmål om selve omregningsformelen, men utifra denne beskrivelsen håper vi det fremgår klarere at det ikke benyttes noen "fast nøkkel" for noen av rittene, men at alle rittene blir beregnet individuelt for å oppnå mest mulig korrekt og rettferdig seeding.